Tur gjennom Nundalens
forlatte gårder
Midten av mai dro en ekskursjon fra Sogn Jord og Hagebruksskole bestående av 2 dansker og 2 nordmenn ut på tur til Årdal. Nundalen uten veiforbindelse hvor eneste måte å komme seg dit er via båt eller å gå over Åsen, ble helt fraflyttet på 60-tallet da for mye fluor i luften forårsaket dyreskader og miljøødeleggelser. Det var primært husdyrene det gikk ut over, som ble avmagrede og fikk skjelettproblemer. Og da dyrene måtte bli slaktet ned, var det ingenting for menneskene i Nundalen å leve av lenger. Siden da har husene og låvene gjennom Nundalen stått og forfalt, forutom Haugstad gård som har blitt ivaretatt av en ivrig dugnadsgjeng.
Turen startet i Seimsdalen hvor vi ble kjørt til med bil. Herfra var det tre kvarter å gå til Nundalen og den første gården som var i stand, Haugstad. Haugstad ligger på rundt 650 høydemeter og har en flott utsikt over Årdalsvatnet og dalen ned. På Haugstad finnes den flotteste steinlåven vi noen gang har sett, bygd på 1870-tallet av Hermund Johannesson Nundal. Her møtte vi på dugnadsgjengen som vedlikeholder Haugstad, som ga oss en omvisning i låven og vi fikk sett restene av det gamle båsfjøset. Veldig spennende for en gjeng jordbruksselever å se et så gammelt fjøs.
Videre gikk turen nedover dalen med flere forlatte hus og låver, som alle måtte stoppes ved for å utforskes. Det gamle skolehuset tittet vi også innom. Det var spesielt å se gamle plansjer og skolebenker, gamle møbler og skattemeldinger ligge strødd. Vi ble alle preget av å se restene etter alle disse menneskene som hadde levd og bodd her for 60 år siden. Norges første miljøflyktninger blir de kalt.
Turen i seg selv var ikke så lang, men med alt av stopp og utforskning brukte vi fort 5 timer på å komme oss ned til vannet. Da var det deilig å slenge seg uti for et bad og få kjølet seg ned. Her sto det en Sognebåt satt ut til oss av Erling Eggum og co, som vi rodde oss tilbake til Årdalstangen med. Været hele dagen hadde vært strålende sol, så å være ute på Årdalsvatnet var som å være deltagende i maleriet ‘Bryllupsferd i Hardanger’. Etter turen avsluttet vi med et herremåltid på Klingensberg hotell.
Takk til Klingensberg hotell som kjørte oss opp til Seimsdalen, satt ut og lånte oss båter og spanderte et fantastisk måltid på oss. Dette var en fantastisk og spesiell tur som vi aldri kommer til å glemme.
PS: Utsleppa / ureininga som var årsak til at gardsdrifta i Nundalen vart nedlagt, er fjerna, men staden er vanskelg tilgjengeleg og brattlendt, så drifta på gardane er ikkje teken opp att.
Kart over fotefara får du heile sommaren på Vetti Gard Turiststasjon, Avdal Gard, Sitla Hotel & Apartments og Klingenberg Hotel.
Den siste eventyrer
Foredrag ved Stein P. Aasheim og Odd Eliassen
Odd Eliassen var første nordmann på Mt. Everest. Han var den første til å bestige Trollveggen, og han var den første til å gå på ski gjennom Dronning Maud Land i Antarktis, Atlasfjellene i Marokko, Kashmir i India, Zagrosfjella i Iran, den første til å krysse Island på ski etc etc.
Men aldri har han skrevet et ord om ekspedisjonene sine, aldri har han holdt et foredrag, og du finner han verken på Facebook eller Instagram. Odd er snekker. Han bygger hus til han har spart nok penger til neste ekspedisjon og trenger verken oppmerksomhet eller omtale.
Odd Eliassen er den siste eventyrer av den gamle sorten. Fra den gang man kjørte 6000 km i en folkevognbuss for å bestige det høyeste fjellet i Afghanistan eller Afrika.
Nå har Stein P. Aasheim, etter flere års overtalelse, fått lov å skrive boka om forbildet og turkompisen. Historien om Odd Eliassen er historien om den gang det var et eventyr å være en eventyrer.
Etter gjentatte boklanseringer for fulle hus og lange ventelister i Sør-Norge, kommer Odd Eliassen og Stein P. Aasheim endelig til Tromsø.
Odd er altså første nordmann på Mt. Everest, han har førstebestigningen av Trollveggen, han er æresmedlem i Norsk Tindeklub, han har DNTs høyeste utmerkelse, og han har ellers en ekspedisjons-CV som ingen i dette landet kan matche. MEN – Odd Eliassen har aldri holdt et foredrag, han har aldri skrevet en artikkel, han har ingen profil verken på Facebook eller Instagram. Når han ikke er i fjellet eller på ekspedisjon, er han snekker.
Nå har altså Stein P fått lov å skrive historien om sin gode venn og forbilde, også kalt «den siste eventyrer». På Verdensteateret mandag 27. november samtaler de om den gang det var et eventyr å være en eventyrer.
Stein P: -Selv har jeg sikkert holdt over tusen foredrag. Men jeg har aldri, virkelig aldri, opplevd så mye rørende takknemlighet fra publikum som etter samtalene med Odd. I all beskjedenhet og fullstendig inhabil: Dette er verdt å få med seg
Høydepunkter i Vettisriket
I samanheng med Norrønas 90-års jubileum hadde me gleda av å ynskje teamet deira og 8 lojalitetsmedlemar velkomen på Vetti Gard.
Ein tur inn Utladalen, med utgangspunkt i Hjelle, gjev deg noko av det mest dramatiske norsk natur har å by på i løpet av kort tid.
Vettisriket gir deg fire opplevingar i Indre Sogn som verkeleg er verdt ein omveg. Desse opplevingane byr på større X-faktor.
